Parterapi online – fungerer det like bra som fysisk oppmøte?
Frode Thuen
Professor i psykologi, Høgskolen på Vestlandet/ Faglig ansvarlig, Vi-klinikken
· 7 min lesetid
Siden pandemien har det vært en sterk vekst i bruken av online konsultasjoner innen psykisk helse, hvor man har samtaler med terapeuten på video i stedet for på et fysisk kontor. Det har etter hvert også kommet en rekke studier som sammenligner effekten av online terapi og tradisjonell terapi. De aller fleste av disse studiene har sett på individualterapi, altså der én klient har samtaler med en terapeut, enten på video eller på et fysisk kontor. Og her finner man stort sett liten eller ingen forskjell mellom disse to terapi-tilnærmingene. Online-terapi ser altså ut til å være like effektivt som tradisjonell terapi.
Men hvordan fungerer online parterapi – fungerer også det like bra som fysiske konsultasjoner? Det korte svaret på det er; «Ja». La meg likevel utdype svaret. Først og fremst er det viktig å si at det finnes langt færre studier som har gjort systematiske sammenligninger av online parterapi med tradisjonell parterapi. Det finnes riktignok en del studier som har undersøkt effekter av online parterapi – hovedsakelig fra USA. Og disse rapporterer i all hovedsak gode effekter. Men det er få som har direkte sammenlignet par som benytter online parterapi, og par som går i tradisjonell parterapi. De få studiene som har gjort nettopp dette, har imidlertid påvist det samme mønsteret som fremkommer i studier av individualterapi; altså at online terapi kommer omtrent like bra ut som fysiske konsultasjoner. I noen undersøkelser har man likevel påvist at det kan ta lenger tid å etablere en trygg og god relasjon til terapeuten – det som gjerne kalles «arbeidsallianse» mellom terapeut og par – i forbindelse med online terapi.
Min egen praksis
Fra mitt eget perspektiv som parterapeut gir begge deler god mening. Altså – for det første, at online parterapi fungerer like bra som tradisjonell parterapi. Og for det andre, at det kan ta litt lenger tid å etablere en trygg allianse. Men uten at det ser ut til å redusere effekten av parterapi.
De siste tre årene har min praksis som parterapeut utelukkende foregått online – gjennom Vi-klinikken. Jeg har til sammen gjennomført et tusentalls online konsultasjoner med par i denne perioden. Før dette har jeg i mer enn 20 år drevet tradisjonell parterapi hvor jeg har hatt samtaler med parene ansikt til ansikt. Jeg har derfor et godt sammenligningsgrunnlag. Og jeg opplever at de aller fleste parene jeg møter online, finner seg godt til rette i det å ha konsultasjonene på video.
Noen kommenterer riktignok at det føles litt rart eller ukomfortabelt å snakke om veldig private og sårbare ting via en skjerm. Videosamtaler er noe man gjerne først og fremst har erfaring med i forbindelse med mer upersonlige jobbmøter. Noen er derfor litt mer tilbakeholdende eller avventende i den aller første kontakten. Og man trenger gjerne litt mer tid til å føle seg trygg på terapeuten i en slik setting. Eller trygg i selve situasjonen. Min erfaring er likevel at det går seg ganske raskt til for de aller fleste. Allerede fra andre eller tredje konsultasjon opplever jeg at vi har etablert en trygg og god arbeidsallianse, og fra da av er det ikke et veldig tydelig skille mellom online terapi og fysisk konsultasjoner, sett fra mitt terapeutperspektiv. Det tror jeg heller ikke det er fra klientenes perspektiv – i de fleste tilfeller.
Fordeler med online konsultasjoner
Noen ganger kan det at vi ikke sitter i samme fysiske rom kanskje til og med gjøre situasjonen enklere. For skjermen utgjør et slags filter mellom paret på den en siden, og terapeuten på den andre. Og for noen føles det faktisk lettere å åpne seg og dele private opplysninger om parforholdet, når man har dette filteret mellom seg selv og terapeuten. Så selv om det for noen kan ta litt lenger tid for å bli helt varm i trøyen i en videobasert parterapi, kan denne tendensen bli motvirket av at det også kan føles litt tryggere å utlevere seg via en skjerm.
Et annet aspekt ved online parterapi som også kan kompensere for at det noen ganger tar litt lenger tid før man klarer å slappe helt av i situasjonen, er at man vanligvis sitter i sitt eget hjem under samtalen. Dermed er de fysiske rammene rundt terapien kjente og kjære. Og for noen betyr det vel så mye som at selve settingen med online parterapi kan føles fremmed og ukomfortabel.
Det er med andre ord noen fordeler med online parterapi som kan veie opp for at det noen ganger tar lengre tid før man føler seg helt trygg i situasjonen. Uavhengig av dette, har online parterapi også en annen fordel; nemlig at partene ikke trenger å sitte i samme rom under samtalen. Det er særlig relevant for par som ikke bor sammen, eller hvor det av andre grunner ikke passer med samtaler hvor begge er tilstede på samme adresse. Det gjelder for eksempel i forbindelse med pendling eller at en av partene eller begge er mye på reise. Det kan også være aktuelt i kritiske perioder hvor partene har behov for å holde avstand til hverandre. Uansett hva som er bakgrunnen, vil muligheten til å gå i parterapi uten å være fysisk til stede i samme rom, senke terskelen for å oppsøke hjelp. Og det er viktig. For jo lavere terskelen er for å gå i parterapi, desto lettere er det å komme i gang når man først har behov for profesjonell hjelp.
Jeg har ofte konsultasjoner hvor partene noen ganger eller alltid sitter hver for seg. Og jeg opplever at det stort sett fungerer like bra som når partene sitter sammen. Noe er likevel annerledes all den tid paret ikke kan berøre hverandre fysisk eller utveksle blikk-kontakt på samme måte som når man er fysisk tilstede. For par som har sterkt behov for fysiske nærhet kan derfor noe gå tapt når partene sitter hver for seg.
Artikkelen fortsetter under
De som ikke vil
Den største – og etter mitt syn; eneste – betenkeligheten med online parterapi, er at en del par opplever det som en fremmed eller unaturlig setting for å dele private opplevelser. For de som har det slik, fremstår det heller ikke som et aktuelt tilbud. I praksis er det likevel ikke noe klart skille mellom par som anser online parterapi som uaktuelt, og par som gjør bruk av dette tilbudet. For noen ganger er det bare en av partene som er negativ til å prøve en slik tilnærming, mens den andre er mer åpen. Og ikke så sjelden vil den av partene som er mer åpen og nysgjerrig etter hvert få med seg partneren til å prøve. Jeg møter også mange av disse parene, og da forteller de gjerne at de har vært skeptisk til online parterapi, men at de nå har bestemt seg for å gi det en sjanse. Og når de først velger å ta dette skrittet er de stort sett like fornøyd med tilbudet som alle andre par. Motforestillingene mot online parterapi gjør seg altså først og fremst gjeldende før man har prøvd det. Jeg opplever sjelden at man gir uttrykk for at «online terapi er uaktuelt for oss» når man først har fått erfaring med det.
Men som for all annen form for terapi, vil utbytte av online parterapien variere. Ikke på grunn av settingen, men fordi det er stor variasjon i hvilke samlivsproblemer man søker hjelp for. Og man lykkes ikke alltid like bra. Akkurat som i tradisjonell parterapi, er det mange faktorer som kan påvirke utfallet. Noe handler om terapeuten og hvilke teknikker og metoder som tas i bruk, og om den terapeutiske prosessen og alliansen som oppstår i møtet mellom paret og terapeuten. Det aller viktigste er likevel egenskaper ved paret selv, og spesielt deres evne og vilje til å gå inn i problemene på en konstruktiv måte. Her kan det være stor variasjon, enten man benytter seg av online parterapi eller tradisjonell parterapi i en fysisk setting.
