Hvordan foregår parterapi? Steg for steg
Miriam Krebs
Skribent
· 6 min lesetid
Hvordan foregår parterapi? En gjennomgang
De fleste par opplever perioder med avstand eller gjentakende krangler. For noen blir mønstrene så fastlåste at det er vanskelig å finne veien ut på egen hånd. Parterapi er et strukturert tilbud der en utdannet fagperson hjelper to mennesker med å forstå hva som skjer mellom dem og hva som skal til for å endre det. Forskningen er tydelig på at slik hjelp virker for mange: par som går i terapi rapporterer i gjennomsnitt betydelig bedre relasjonstilfredshet enn par som ikke får behandling, og effekten holder seg ofte over tid (Snyder & Lebow, 2022).
Men hva innebærer det egentlig å gå i parterapi?
Mange vegrer seg fordi de ikke vet hva som venter dem i terapirommet. Denne artikkelen følger forløpet steg for steg, fra første henvendelse til avslutning, og går inn på noen av tilnærmingene i feltet.
Ulike veier til samme mål
Det finnes ikke én enkelt oppskrift på parterapi. De mest dokumenterte retningene har likevel mye til felles. Emosjonsfokusert terapi (EFT) bygger på tilknytningsteori og handler om å forstå de følelsesmessige båndene mellom partnerne (Wiebe & Johnson, 2016). Gottman-metoden er forankret i flere tiår med observasjonsforskning på hva som skiller velfungerende par fra par som går fra hverandre. Integrativ atferdsterapi for par (IBCT) kombinerer arbeid med konkret endring og det å akseptere forskjeller man ikke kan endre bort (Christensen et al., 2015).
Selv om begrepene og teknikkene varierer, følger de fleste forløp en gjenkjennelig retning: en kartleggingsfase, en arbeidsfase der nye mønstre etableres, og en avsluttende fase der endringene befestes. Det er denne retningen vi nå skal følge.
Steg 1: Første kontakt og rammeavklaring
Forløpet begynner som regel før selve terapien. Paret tar kontakt, ofte i en periode preget av frustrasjon eller krise. I den første samtalen avklarer terapeuten praktiske rammer: hvor ofte man skal møtes, hva som er taushetsbelagt, og hva paret håper å oppnå. Dette legger grunnlaget for det som ofte kalles den terapeutiske alliansen, tilliten mellom paret og terapeuten. En trygg allianse er en av de viktigste forutsetningene for at terapi skal lykkes, og forskning viser at den kan bygges like godt digitalt som ved fysiske møter (Kysely et al., 2022).
Begge parter får komme til orde allerede her.
En sentral oppgave for terapeuten er å sørge for at samtalen ikke utvikler seg til den samme krangelen paret har hjemme, men at den får en ny struktur og et roligere tempo.
Steg 2: Kartlegging: å forstå mønsteret
Når rammene er på plass, starter en grundig kartlegging. Terapeuten ønsker å forstå parets historie: Hvordan møttes de? Hva fungerte før? Når begynte vanskene? I Gottman-metoden består denne fasen typisk av en felles samtale, korte individuelle samtaler med hver partner, og noen ganger spørreskjemaer som kartlegger styrker og risikoområder i forholdet.
Et viktig poeng er at terapeuten ikke leter etter en skyldig. I stedet kartlegges det gjentakende samspillsmønsteret. I EFT kalles dette gjerne den negative samspillssirkelen: Den ene trekker seg unna, den andre forfølger og kritiserer, noe som får den første til å trekke seg enda mer (Wiebe & Johnson, 2016). Når paret begynner å se mønsteret som en felles fiende, snarere enn å se hverandre som problemet, er et viktig skifte allerede i gang.
I denne fasen vurderer terapeuten også om parterapi er riktig tilbud. Hvis én eller begge sliter med for eksempel depresjon, må man vurdere individuell terapi i tillegg. Men parterapi i seg selv kan ha god effekt, fordi relasjonen og psykisk helse henger tett sammen (Barbato et al., 2018).
Steg 3: Nedtrapping: å bremse den onde sirkelen
Etter kartleggingen følger arbeidsfasen, og den begynner ofte med å dempe konfliktnivået. I EFT kalles dette første trinn nedtrapping av sirkelen. Målet er ikke å løse alle uenigheter med en gang, men å hjelpe paret med å gjenkjenne mønsteret i øyeblikket det oppstår (Wiebe & Johnson, 2016).
Her jobber terapeuten aktivt med å avdekke følelsene som ligger under det som vises på overflaten. Bak sinne ligger ofte sårhet, frykt eller skam. Når en partner klarer å si «jeg blir redd for at du ikke trenger meg» i stedet for «du bryr deg aldri», endrer hele samtalen karakter. Et beslektet grep finner vi i IBCT, der terapeuten hjelper paret med å bygge større forståelse og toleranse for forskjeller som ikke nødvendigvis kan endres (Christensen et al., 2015).
Steg 4: Å bygge nye samspill
Når konfliktnivået er dempet, kan paret begynne å skape nye måter å være sammen på. I EFT er dette kjernen i andre fase, kalt restrukturering av samspillet. Partnerne oppmuntres til å dele sårbare behov og lengsler på en tydelig, men varsom måte, mens den andre øver seg på å lytte og svare med omsorg (Wiebe & Johnson, 2016). Disse øyeblikkene kan skje i selve timen, der og da, og det er nettopp den emosjonelle dybden i slike samtaler som ser ut til å drive endringen (Wiebe & Johnson, 2016).
Andre tilnærminger legger større vekt på ferdighetstrening. Atferdsorienterte modeller kan inkludere konkret øving på kommunikasjon, problemløsning og det å vise hverandre støtte og empati (Foran et al., 2010). Mange par får også «hjemmelekser» mellom timene: små eksperimenter der de prøver ut nye væremåter i hverdagen.
Poenget er at det som læres i terapirommet, må få feste i livet utenfor.
Steg 5: Konsolidering og avslutning
Den siste fasen handler om å gjøre endringene varige. I EFT kalles dette konsolidering: Paret ser tilbake på hvor de var da de begynte, og blir bevisst hvordan de nå løser floker på nye måter (Wiebe & Johnson, 2016). De øver på å håndtere fremtidige utfordringer uten terapeuten ved siden av seg, slik at de står bedre rustet når nye konflikter dukker opp, for det vil de gjøre.
Avslutningen kan også inkludere en plan for hva paret skal gjøre hvis de gamle mønstrene melder seg igjen. At positive endringer ofte holder seg ved oppfølging flere måneder etter avsluttet behandling, er et positivt funn i forskningen på feltet (Beasley & Ager, 2019).
Nye former for parterapi
Tradisjonelt har parterapi foregått ansikt til ansikt, men feltet er i endring. Studier viser at terapi via videosamtale kan gi resultater på linje med fysiske møter, både når det gjelder relasjonsutfall og den terapeutiske alliansen (Kysely et al., 2022). Dette er gode nyheter, ettersom langt færre par oppsøker hjelp enn de som faktisk kunne hatt nytte av det, grunnet den terskelen fysiske parterapimøter kan gi.
Artikkelen fortsetter under
Et forløp verdt å begynne på
Parterapi er ingen rask løsning, men en prosess. Den starter med å bygge tillit og forstå mønsteret, fortsetter med å dempe konflikt og skape nye samspill, og ender med å feste endringene slik at paret kan klare seg på egen hånd. Underveis er målet aldri å finne ut hvem som har rett, men å hjelpe to mennesker med å forstå hverandre bedre. For mange par er nettopp det forskjellen mellom å gå hver til sitt og å finne tilbake til hverandre.
