Parterapeut: Hvordan velge riktig
Miriam Krebs
Skribent
· 7 min lesetid
Å bestemme seg for å gå i parterapi er ofte et stort skritt i seg selv. Men når avgjørelsen først er tatt, dukker et nytt spørsmål opp: Hvem skal man egentlig gå til? Tilbudet kan virke uoversiktlig. Noen kaller seg parterapeuter etter et kort kurs, andre har mange års spesialisert utdanning. Enkelte jobber etter veldokumenterte metoder, mens andre baserer seg mest på egen erfaring. For et par som allerede er i en sårbar situasjon, kan valget kjennes overveldende.
Den gode nyheten er at forskningen faktisk gir oss noen holdepunkter for hva som kjennetegner god hjelp. Valget av terapeut er nemlig ikke likegyldig. Studier viser at terapeuten selv står for en betydelig del av variasjonen i hvordan det går. I en undersøkelse forklarte terapeuten alene rundt ni prosent av forskjellen i om par falt fra behandlingen eller ikke (Willis et al., 2021). Denne artikkelen ser nærmere på hva som bør veie tungt når man skal finne riktig parterapeut.
Kompetanse og formell bakgrunn
Et naturlig utgangspunkt er terapeutens utdanning. I Norge er ikke tittelen «parterapeut» beskyttet, noe som betyr at hvem som helst i prinsippet kan bruke den. Derfor er det verdt å undersøke hva som faktisk ligger bak. Er vedkommende for eksempel psykolog, familieterapeut eller har en annen helsefaglig grunnutdanning med videreutdanning i par- og familiebehandling? En solid fagbakgrunn gir ingen garanti alene, men den sier noe om hvilket teoretisk og etisk rammeverk terapeuten arbeider innenfor.
Samtidig er det viktig å vite at erfaring i seg selv ikke automatisk gjør en terapeut bedre. I studien av frafall i parterapi fant forskerne at verken terapeutens kjønn eller antall års erfaring forutsetter hvor godt det går (Willis et al., 2021). Det betyr ikke at erfaring er uten verdi, men at det å ha jobbet lenge ikke nødvendigvis er det samme som å være dyktig. Mer avgjørende er hva terapeuten faktisk gjør i rommet og hvordan de utvikler ferdighetene sine over tid.
Evidensbaserte metoder
En annen viktig faktor er om terapeuten arbeider etter metoder som er undersøkt og dokumentert. Det finnes flere veletablerte retninger innen parterapi, og en seriøs terapeut bør kunne forklare hvilken tilnærming de bruker og hvorfor. Dette handler ikke om at paret skal bli eksperter på terapiteori, men om at terapeuten har en gjennomtenkt plan snarere enn å improvisere fritt.
En terapeut som kan redegjøre for sin faglige tilnærming, signaliserer at arbeidet hviler på noe mer enn personlige antakelser. Det gir også paret mulighet til å forstå hva som skal skje, og til å være en aktiv part i sin egen behandling snarere enn passive mottakere.
Den terapeutiske alliansen
Hvis det finnes én faktor forskningen igjen og igjen løfter frem som avgjørende, er det den terapeutiske alliansen som går ut på kvaliteten på samarbeidet mellom paret og terapeuten. Alliansen handler om tre ting: en følelsesmessig trygghet og tillit, enighet om hva man jobber mot, og enighet om hvordan man skal komme dit. Sammenhengen mellom en god allianse og et godt resultat er godt dokumentert på tvers av terapiformer (Wampold & Flückiger, 2023).
I parterapi er dette ekstra sammensatt. Terapeuten skal nemlig bygge tillit til to mennesker samtidig, og disse to er ofte i konflikt med hverandre. En metaanalyse av 48 studier viste at alliansen henger klart sammen med utfallet også i par- og familieterapi (Friedlander et al., 2018). Et viktig funn var betydningen av såkalte delte allianser: Når den ene partneren føler langt sterkere tilknytning til terapeuten enn den andre, går det dårligere. Jo mer ubalansert alliansen er, desto svakere blir resultatet (Friedlander et al., 2018).
For et par som leter etter terapeut, betyr dette at man bør være oppmerksom på om begge føler seg sett og respektert. En terapeut som ubevisst tar parti, eller som den ene opplever som «den andres terapeut», er et dårlig tegn.
Det er helt legitimt å bytte hvis bare den ene kjenner seg ivaretatt.
Hvordan terapeuten håndterer utfordringer
Ingen allianse er perfekt hele veien. Også i de beste forløp oppstår det øyeblikk av misforståelse, irritasjon eller avstand mellom klient og terapeut, det forskere kaller alliansebrudd. Det avgjørende er ikke om slike brudd oppstår, men om de blir reparert. Studier av emosjonsfokusert parterapi viser at par med dårlige resultater hadde flere uløste brudd i relasjonen til terapeuten enn par med gode resultater (Sherlow-Levin et al., 2024).
En dyktig terapeut merker når noe skurrer og tør å ta det opp. Når man vurderer en terapeut over de første timene, kan det derfor være nyttig å legge merke til hvordan vedkommende reagerer hvis man uttrykker tvil eller uenighet. Blir terapeuten defensiv, eller viser hun nysgjerrighet og vilje til å justere kurs? Det siste er et godt tegn på faglig modenhet.
Terapeutens mellommenneskelige ferdigheter
Mye av det som gjør en terapeut god, handler ikke bare om det som står på CVen. Forskning peker på at terapeutens bidrag til alliansen i stor grad handler om det som kalles fasiliterende mellommenneskelige ferdigheter: evnen til å uttrykke seg klart, vise varme, formidle håp og oppfatte hva klienten faktisk trenger i øyeblikket (Wampold & Flückiger, 2023). Det er nettopp terapeutens andel av alliansen, mer enn klientens, som ser ut til å henge sammen med et godt utfall (Del Re et al., 2021).
Slike kvaliteter kjenner man ofte på kroppen. Føler begge seg lyttet til? Klarer terapeuten å skape ro i en opphetet samtale uten å virke kald eller dømmende? Den umiddelbare opplevelsen av kontakt i de første timene er ikke bare en magefølelse, den fanger ofte opp noe reelt ved terapeutens ferdigheter.
Terapeuter som måler og justerer
Et stadig viktigere kjennetegn på god praksis er at terapeuten følger med på om behandlingen faktisk virker. Mange dyktige terapeuter bruker korte spørreskjemaer underveis for å fange opp hvordan paret opplever fremgangen og samarbeidet. Dette gir terapeuten mulighet til å oppdage tidlig om noe ikke fungerer, slik at kursen kan justeres før paret eventuelt mister motet.
En terapeut som aktivt spør «hvordan opplever dere at dette går?» og er villig til å endre tilnærming, viser en ydmykhet som er verdifull. Det motsatte, en terapeut som aldri etterspør tilbakemelding og fortsetter uforandret selv når det stagnerer bør gi grunn til ettertanke.
Praktiske hensyn og digitale muligheter
Til slutt spiller praktiske forhold en rolle. Tilgjengelighet, pris, ventetid og geografisk nærhet påvirker om man i det hele tatt kommer i gang og holder ut. Her er det verdt å merke seg at digital parterapi har blitt et reelt alternativ. Kvalitative studier viser at både par og terapeuter opplever at det er fullt mulig å bygge en god allianse over video, selv om noe av den fysiske nærheten går tapt (Aviram & Nadan, 2023). For par med lang reisevei eller travle hverdager kan dette utvide utvalget av aktuelle terapeuter betraktelig.
Artikkelen fortsetter under
Et valg det er verdt å bruke tid på
Å velge parterapeut handler ikke om å finne den med flest år på baken eller den mest imponerende tittelen. Det handler om å finne noen med solid fagbakgrunn, som arbeider etter dokumenterte metoder, som klarer å skape trygghet for begge parter, som tåler å bli utfordret, og som følger med på om hjelpen virker. Mye av dette merker man allerede i de første timene. Derfor er det helt på sin plass å bruke litt tid, kjenne etter, og eventuelt prøve en annen hvis det ikke stemmer.
Den lille innsatsen det krever å finne riktig terapeut, kan vise seg å være viktig for veien videre.
