Parterapi for å finne tilbake til intimiteten i forholdet
Marita Røreng
Skribent
· 5 min lesetid
Intimitet er et viktig fundament i et forhold. Når følelsen av nærhet og kontakt gradvis forsvinner, kan dette skape en avstand mellom partnere som er vanskelig å sette ord på. Mange venter lenge med å søke hjelp, ofte på grunn av frykt for brudd eller håp om at det vil løses av seg selv.
Når avstanden vedvarer over tid, kan parterapi være et nyttig hjelpemiddel for å forstå hva som har skjedd og hvordan man eventuelt kan finne tilbake til hverandre.
Hva er intimitet?
Intimitet handler om nærhet, trygghet og kontakt. Selv om mange forbinder intimitet med sex, omfatter begrepet mye mer enn fysisk nærhet alene. Det bygges også gjennom små øyeblikk i hverdagen – som latter, oppmerksomhet og følelsen av å bli sett av partneren sin.
Intimitet kan komme til uttrykk på ulike måter. Emosjonell intimitet handler om å føle seg trygg nok til å være sårbar og dele tanker og følelser med hverandre, noe kalt selvavsløring. Å kjenne til deler av partnerens indre verden, og føle at partneren kjenner til din, er en sentral del av emosjonell intimitet. Fysisk intimitet rommer alt fra sex til annen fysisk affeksjon og nærhet. Dette kan styrke følelsen av både trygghet og tillit til partneren.
Samspillet mellom emosjonell og fysisk intimitet
For mange par henger emosjonell og fysisk intimitet tett sammen. Dersom sex oppleves mer som en vane eller en plikt, fremfor noe som kommer fra gjensidig lyst, kan det svekke tilknytningen i forholdet.
Samtidig varierer behovet for intimitet fra person til person, og det finnes ingen fasit for hvor mye intimitet et forhold «skal» inneholde. Hva som oppleves som en lang periode uten, vil være ulikt fra person til person. Tiltrekning og behov for nærhet kan også endre seg over tid, avhengig av ulike faktorer som vi nå skal se nærmere på.
Hvorfor forsvinner intimitet?
Mangel på intimitet i et forhold kan oppstå av flere årsaker.
- Invitasjoner som ikke blir møtt
Intimitet svekkes når forsøk på kontakt ikke blir møtt. Vi har ulike måter å vise kjærlighet og affekt på – gjennom for eksempel kvalitetstid, fysisk kontakt eller ord. Når invitasjoner til nærhet blir møtt med taushet eller avvisning, kan det bidra til at partneren gradvis trekker seg fra den andre.
- Kommunikasjon og emosjonell sårbarhet
God kommunikasjon kan ses som et av de viktigste aspektene ved et forhold. Når man er villig til å være sårbar – og dele tanker, følelser og behov – signaliserer man både tillit og interesse for partneren. Slike samtaler gjør det også mulig å finne en emosjonell samstemthet, hvor det blir lettere å forstå partneres subjektive opplevelser av situasjoner. Dette kan gjøre forholdet mer robust i tøffe perioder.
«Jeg blir såret når du trekker deg unna.»
- Konflikter og psykiske faktorer
Uavklarte konflikter kan svekke både emosjonell og fysisk nærhet. Det vi ikke får bearbeidet blir ofte værende som et slags «emosjonelt bakteppe» i relasjonen. Dette gjelder både større konflikter og hverdagslige uenigheter.
Store livsendringer, som for eksempel å få barn, kan også påvirke intimitet betydelig. Det kan skyldes både praktiske belastninger, hormonendringer samt endringer i selvbilde og identitet. Stress, utmattelse og en travel hverdag kan videre redusere overskuddet vårt til å initiere kontakt og nærhet med partneren.
- Endringer i tiltrekning
Tiltrekning spiller en viktig rolle i intimitet, og kan påvirkes av mange faktorer – som psykisk helse, livsstil, medikamentbruk eller endringer i verdier. Det er helt normalt at tiltrekning varierer over tid i et forhold.
Samtidig kan opplevelsen av å ikke bli sett føre til at man føler seg mindre ønsket i relasjonen. Dersom en partner opplever at den andre ønsker å endre hvem man er, kan dette svekke trygghet og nærhet.
Konsekvenser av mangel på intimitet
Når avstanden øker, og partnere i mindre grad responderer på hverandres invitasjoner til kontakt, kan det oppstå en tendens til å tolke hverandre negativt. Det som tidligere ble oppfattet som nøytralt eller tilfeldig, kan etter hvert føles likegyldig eller avvisende. Dette kan bidra til frustrasjon, ensomhet og dårligere kommunikasjon mellom partene.
Det kan oppleves svært sårt å føle seg avvist eller uønsket av partneren. Over tid kan mangelen på intimitet utvikle seg til en ond sirkel der avstand fører til flere misforståelser, som igjen gjør det vanskeligere å finne tilbake til hverandre.
Artikkelen fortsetter under
Parterapi som et hjelpemiddel
I parterapi får paret hjelp til å forstå mønstrene som har utviklet seg mellom dem, utforske hverandres behov og finne løsninger som fungerer for begge. Målet er ikke nødvendigvis å holde sammen for enhver pris, men å skape klarhet og bedre forståelse. Noen opplever at terapien hjelper dem å finne veien tilbake til hverandre, mens andre kommer frem til at de ønsker å gå videre hver for seg.
I parterapi jobber man ofte med å uttrykke behov på en måte som ikke trigger forsvarsposisjoner hos partneren. Istedenfor å unngå de vanskelige samtalene eller formulere ting på en anklagende måte, kan det være mer hensiktsmessig å uttrykke hvordan man selv opplever situasjonen: «Jeg føler vi har vært litt fjerne i det siste». Dette åpner for en mer konstruktiv dialog, selv om man ikke nødvendigvis opplever og føler situasjoner likt.
Vanlige elementer i parterapi kan være å jobbe med små invitasjoner til kontakt i hverdagen, felles aktiviteter og samtaler for å styrke følelsen av samhørighet i forholdet. Gjennom terapi kan man også få større innsikt i seg selv – egne mønstre, behov man har oversett, reaksjonsmønstre, og hvordan tidligere erfaringer påvirker våre nåværende relasjoner. For mange handler parterapi derfor like mye om selvforståelse som om forholdet i seg selv.
