6 myter om parterapi som holder par tilbake
Marita Røreng
Skribent
· 4 min lesetid
Parterapi er en behandlingsform som kan bidra til å løse eller redusere problemer i parforhold. Mange par nøler med å oppsøke parterapi på grunn av ulike misoppfatninger om hva det innebærer.
Hvilke myter er det som oftest gjør at par lar være å oppsøke parterapi?
1. «Parterapi er bare for de med store problemer»
Mange venter lenge med å oppsøke parterapi fordi de tenker at problemene må være «store nok» før det er aktuelt. En utbredt misforståelse er at parterapi først og fremst er for par i dype kriser, og at dette er siste utvei. Tidlig hjelp kan imidlertid gjøre utfordringene lettere å håndtere, og redusere risikoen for at de utvikler seg videre.
Parterapi er heller ikke begrenset til krisesituasjoner. Det kan også være nyttig for par som ikke opplever store problemer, men som ønsker å forebygge at små utfordringer vokser seg større. På samme måte som man oppsøker en lege før en betennelse forverres, kan parterapi bidra til å dempe konflikter og bygge et mer robust fundament for forholdet. I denne forstand handler parterapi like mye om utvikling som problemløsning.
2. «Parterapi betyr at forholdet har mislyktes»
Mange kan forbinde parterapi med et nederlag eller en «overgivelse» som et resultat av at man ikke har klart å løse problemene selv. Denne oppfatningen kan gjøre terskelen for å søke hjelp høy, fordi det oppleves som et uttrykk for svakhet snarere enn en mulighet for reparasjon og utvikling.
Parterapi kan med fordel heller forstås som en sunn investering i relasjonen, og som et tegn på modenhet og ansvar. Alle par møter utfordringer, og et forhold vil naturlig innebære misforståelser, uenigheter og sårbarhet. Når problemer kjennes fastlåste, handler det ofte om samspillet mellom partene. I terapi jobbes det derfor med å forstå og endre disse mønstrene, samt å lære partene ferdigheter som gjør det lettere å gjenopprette forståelse og kontakt i krevende perioder av forholdet.
3. «Terapeuten vil være partisk»
En annen vanlig misforståelse om parterapi er at terapeuten vil fungere som en partisk dommer som avgjør hvem som har rett i konfliktene. Denne misoppfatningen kan bidra til at noen vegrer seg for å oppsøke hjelp, fordi de frykter å bli dømt.
I parterapi handler det derimot ikke om å avgjøre hvem som har rett, men om å forstå begge parters opplevelse av situasjonen. I konflikter er begge parters opplevelser av situasjonen reelle, selv om tolkningene kan være ulike. Terapeutens rolle er ikke å plassere skyld, men å ha en aktiv og nøytral posisjon – som skal veilede begge parter i å forstå hverandre og se samspillet fra nye perspektiv.
4. «Vi burde klare dette selv»
Et ønske om selvstendighet kan gjøre det både vanskelig og sårbart å erkjenne behovet for hjelp utenfra. I tillegg kan relasjoner oppleves så komplekse at man kan tro at andre ikke vil være i stand til å forstå situasjonen fullt ut.
Samtidig kan ekstern støtte gi nye perspektiver. En terapeut kan sammenlignes med en trener, mentor eller veileder – som hjelper paret med å skape struktur og forståelse i relasjonen. Man får hjelp til å se hvilke samspillsmønstre som bidrar til dissonans i forholdet, og hvordan de kan endres i en mer hensiktsmessig retning.
Å søke hjelp handler derfor ikke om en manglende evne, men om å være åpen for å utvikle egne ferdigheter i kommunikasjon, intimitet og konflikthåndtering.
5. «Parterapi handler bare om å snakke om problemer»
Mange kan se for seg endeløse kritikk og graving i fortiden når de tenker på parterapi. Moderne parterapi handler imidlertid like mye om å styrke relasjonen og bygge et solid fundament, som om å forstå hvordan tidligere mønstre kan ha bidratt til konflikter.
Målet er ikke bare å forstå problemene, men også å utvikle strategier som gjør paret bedre rustet til å håndtere utfordringer i fremtiden. Dette kan for eksempel innebære å styrke vennskapet i forholdet, uttrykke mer anerkjennelse og kjærlighet ovenfor hverandre, og skape felles mening i hverdagen.
Artikkelen fortsetter under
6. «Det er for sent å begynne nå»
Når konflikter har vært fastlåste i lang tid, kan det være lett å tenke at det ikke finnes noen vei videre. Mange kan også oppleve at problemene har vokst seg så store at det ikke lenger er håp for en bedring i forholdet.
Likevel kan selv etablerte mønstre endres. Hvorvidt et forhold kan repareres eller utvikles videre, handler i stor grad om parets motivasjon og samarbeidsvilje. Endring krever innsats, men er ofte mulig – også etter mange år med utfordringer.
Målet i parterapi er å bidra til klarhet og en tydeligere retning – enten paret ønsker å styrke eller gjenoppbygge forholdet, eller å gjennomføre en ryddigere avslutning.
