Parterapi for par med ulik sexlyst
Miriam Krebs
Skribent
· 6 min lesetid
De færreste snakker åpent om det, men ulik sexlyst er en av de vanligste grunnene til at par oppsøker terapi. Det er ikke et tegn på at noe er fundamentalt galt, men snarere et tegn på at to mennesker ikke alltid er i takt. Ofte kan man låse seg i at ingen egentlig vet hva de skal gjøre med det for å bevege seg videre. For det er ikke ulikheten i seg selv som skaper problemet. Det er usikkerheten som bygger seg opp rundt den og det å stadig tilpasse seg ut ifra hva man tror den andre trenger, men ikke tør å si i fra om.
Når avstanden setter seg
For mange par starter det gradvis. Den ene vil, den andre vil ikke. Neste gang er det litt mer forsiktig fremgangsmåte. Etter en stund stilles det knapt spørsmål lenger. I stedet bygger det seg opp en slags stilltiende avtale der begge vet hva svaret kommer til å bli, og der ingen lenger orker å ta den samtalen. Ulik sexlyst utløser gjentatte avvisninger, som igjen kan føre til krangler, såre følelser og en gradvis følelse av håpløshet. Ingen får lyst å skape problemer. Å kjenne at det føles som en «plikt» for den andre hjelper heller ikke på initiativet.
Forskning støtter dette bildet. Muise mfl. (2024) fant at ulik sexlyst, det som kalles «sexual desire discrepancy» er knyttet til lavere seksuell tilfredshet og lavere relasjonell tilfredshet, særlig når paret mangler verktøy for å snakke om det. «Det er altså ikke bare selve lysten som avgjør hvordan paret har det, men hva de gjør med avstanden mellom dem.»
Det handler ikke om hvem som vil mest
En vanlig felle er å tenke på dette som et problem med én av partene: den som sjelden vil, eller den som alltid vil. Ingen av delene er særlig rettferdig, og begge framstillingene overser at dette er noe som skjer mellom to mennesker, ikke inne i én av dem. Den som har mer lyst kan oppleve seg avvist, uønsket og ensom selv i et forhold der de ellers trives. Den som har mindre lyst kan oppleve skam og en følelse av å ikke strekke til. Over tid kan begge trekke seg tilbake fra hverandre, ikke bare seksuelt, på andre måter i forholdet også.
Det finnes heller ingen enkel forklaring på hvorfor lysten er forskjellig. Hormoner, stress, søvn, selvbilde, relasjonsklima - alt dette spiller inn. Moor mfl. (2020) intervjuet kvinner i langvarige parforhold som opplevde redusert sexlyst, og fant at mange beskrev fallet som forvirrende nettopp fordi de var glad i partneren sin. Lysten hadde stilnet uten at de visste hvorfor og det skapte både frustrasjon og press fra begge hold. For menn ser det ut til at følelsesmessig avstand fra partner påvirker lysten mer enn man gjerne antar. Det er med andre ord sjelden ett enkelt svar.
Hva parterapi faktisk kan gjøre
Parterapi for par med ulik sexlyst handler sjelden om selve sexen i første omgang. Det som oftest trenger oppmerksomhet, er kommunikasjonen, nærhetsmønstrene og de uuttalte forventningene begge bærer på. Ofte begynner man å se mer på hvordan man vier seg til den andre og viser at man forstår og setter pris på partneren sin. Først da kan man se hvordan det har dannet seg et gap mellom de i relasjonen.
Borden og Allan (2024) beskriver hvordan emosjonsfokusert parterapi (EFT) kan brukes spesifikt i møte med ulik sexlyst. De peker på at mange par har utviklet et fastlåst mønster der den med høyere lyst nærmer seg, og den med lavere lyst trekker seg unna, ikke fordi de ikke bryr seg, men fordi de ikke har et felles språk for det som skjer. I EFT-basert parterapi handler mye av arbeidet om å hjelpe begge til å forstå hva som faktisk foregår under overflaten, og å skape et rom der det er trygt nok å prate om det.
Kleinplatz mfl. (2024) fulgte 141 par gjennom et åtte ukers parterapiprogram rettet mot seksuell utilfredshet og ulik sexlyst. Resultatene viste signifikant bedring både under behandlingen og ved seks måneders oppfølging. Deltakerne beskrev positive endringer i åpenhet, sårbarhet og evne til å kommunisere også i situasjoner med konflikt. Det som gikk igjen, var ikke at lysten ble lik, men at paret ble bedre til å navigere i det vanskelige terrenget som forskjellene mellom dem utgjør.
Hva som faktisk hjelper
Strategiene som viser seg å fungere, handler i stor grad om å flytte fokus. Det handler mindre om hvor ofte, og mer om hva som faktisk skjer mellom dere når man er nær hverandre og om begge tør å si noe om hva de egentlig trenger.
Muise mfl. (2024) fant at par som brukte det de kaller «partnered strategies» altså strategier der begge er involvert, fremfor at én løser det alene, hadde høyere seksuell og relasjonell tilfredshet. Det kan handle om å finne former for nærhet som ikke forutsetter at begge er like oppstemte, eller å snakke konkret om hva som faktisk utløser lyst hos hver av dem, noe mange par aldri har gjort, til tross for år sammen. En parterapeut kan hjelpe med nettopp dette. Ikke ved å fortelle dere hva dere skal gjøre, men ved å stille spørsmålene ingen har stilt ennå, og holde rommet åpent mens man sammen leter etter svarene.
Artikkelen fortsetter under
Når bør man søke hjelp?
Det finnes ikke et objektivt svar på når ulik sexlyst har blitt et problem. Det avhenger av hva begge bærer på, og hva det gjør med forholdet. Men noen mønstre er verdt å ta på alvor: hvis samtaler om sex konsekvent ender i konflikt, hvis den ene parten jevnlig føler seg presset eller avvist, eller hvis begge har sluttet å ta det opp fordi det koster for mye å prøve.
Det er ikke nødvendig å ha kommet til et ytterpunkt. «Parterapi er ikke forbeholdt par som vurderer separasjon.» Mange kommer ikke fordi forholdet er i ferd med å gå under, men fordi de kjenner at noe har satt seg fast og ønsker å løse det før det går for lang tid til at avstanden blir normalen.
