Når tilliten brytes av noe annet enn utroskap - og veien tilbake gjennom parterapi
Miriam Krebs
Skribent
· 6 min lesetid
Tillitsbrudd i parforhold handler om mer enn utroskap. Likevel er det utroskapssporet som dominerer både i populærkultur og i klinisk litteratur, og det preger også hvilke par som faktisk tør å oppsøke parterapi. Mange som sitter med en følelse av svik, tenker at de ikke passer inn i den kategorien som trenger hjelp av en terapeut. Det finnes imidlertid en rekke situasjoner der tilliten brytes like grundig, uten at noen har vært utro: en partner som ikke stilte opp under sykdom, løgner om økonomi, et rusproblem som ble holdt skjult i årevis, eller en livshendelse der den ene følte seg forlatt nettopp da det gjaldt som mest. Felles for disse situasjonene er at noe revner og at det ikke alltid er lett å sette ord på hva som egentlig gikk i stykker.
«Jeg prøvde å overbevise meg selv om at alt var normalt, men noe kjentes feil.»
Hva skjer når tilliten brytes?
Mange kan oppleve at de tar tilliten i forholdet for gitt i perioder, noe som gjerne er naturlig. Tillitt er så grunnleggende at det sjelden nevnes. Det er først når noe begynner å skurre at en skjønner hvor stor del av forholdet som bygges på tillit og da har det gjerne skurret en stund allerede. Minner farges plutselig av ny tvil: «Var det ekte?» «Visste jeg egentlig hvem jeg bodde med?»
I faglitteraturen kan slike hendelser beskrives som vedhengende skader, episoder der én partner opplever å bli sviktet eller forlatt i et avgjørende øyeblikk av sårbarhet. Johnson, Makinen og Millikin (2001) viste at disse øyeblikkene kan fungere som fastlåste mønstre i parterapi, nettopp fordi de ikke er bearbeidet og gjerne avvises av den andre parten som overdrevne. Den krenkede parten husker hendelsen som et vendepunkt. Den som sviktet, husker kanskje knapt at den fant sted. Når to mennesker sitter med hver sin versjon av det som skjedde, er det utfordrende å komme seg videre. Det er dette gapet, og ikke nødvendigvis selve hendelsen, som gjør parterapi til hjelp for mange.
Forskerne Davidar, Ballal og Premlal (2026) har gått gjennom tolv studier av par som hadde opplevd alvorlige tillitsbrudd. De fant at mange slet med de samme tingene. Ofte gikk det igjen sterke og vanskelig håndterbare følelser, dårligere selvbilde, vansker med nærhet og typiske stressreaksjoner som påtrengende tanker og tilbaketrekning. Det som er verdt å merke seg, er at utroskap bare var årsaken i fem av de tolv tilfellene. Resten handlet om noe annet. Resten handlet om andre typer tillitsbrudd, eksempelvis konflikter rundt svangerskap og omsorg, eller avsløringer av hemmelighold. Mange par søker derfor ikke hjelp, fordi de ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen av hvem parterapi egentlig er for.
Hva bringer folk til terapirommet?
Mange par som oppsøker parterapi etter et tillitsbrudd, sliter med å artikulere hva som faktisk har skjedd. Ofte har det skjedd mye før det som tilsynelatende utløser krisen. Det disse situasjonene har til felles, er det forskeren Daneshpour (2024) beskriver som en forrykking i det relasjonelle regnskapet, en opplevelse av at støtten uteble akkurat der den trengtes, og at den gjensidigheten forholdet hvilte på, viste seg å være skjør eller falsk. Daneshpour understreker at tillit i par ikke bare bygger på gode intensjoner, men på reell og vedvarende rettferdighet i hverdagen. Hvem bærer hva, hvem ser den andres byrder? Når dette regnskapet oppleves som systematisk skjevt, ryker noe mer enn én enkelt handling. Noen par prøver å snakke seg gjennom det på egen hånd og klarer det ikke. Det er her parterapi kan nå inn.
Hva parterapi faktisk handler om
Det er en vanlig misforståelse at parterapi handler om å finne ut hvem som har skylden, eller å overbevise en motstrebende part om å endre seg. Dette fungerer sjeldent. Parterapi handler om å forstå hva som skjer mellom to mennesker, ikke bare hva man gjør mot hverandre, men hva som blir liggende mellom linjene, og hvorfor.
Emosjonsfokusert parterapi, kjent som EFT, er en av metodene med sterkest empirisk grunnlag. Den bygger på tilknytningsteori og retter seg mot de emosjonelle båndene mellom partnere. I møte med tillitsbrudd handler mye av arbeidet i EFT-basert parterapi om å hjelpe den krenkede parten til å uttrykke den underliggende sårbarheten, ikke bare sinnet og skuffelsen, og hjelpe den som sviktet til å ta det inn uten å gå i forsvar. For mange par er det første gang den ene faktisk hører hva den andre har båret på.
Cook, Reimann og Schilke (2013) fant at veien tilbake til tillit ikke primært går gjennom forklaringer og unnskyldninger, men gjennom gjentatte opplevelser av å bli møtt på en ny måte. De fant også at relasjonserfaring, altså hva paret har å bygge på fra før, spiller en avgjørende rolle. Par med et dypt felles fundament kan bære mer, men opplever ofte sviket som et særlig alvorlig tillitsbrudd, nettopp fordi de trodde de kjente hverandre så godt. Det gjør ikke parterapi til en enkel prosess, men det tilfører en ny dimensjon og en klarhet som legger grunnlag for endring.
Skam som skjult barriere
En faktor som sjelden nevnes, men som preger mange av disse parene, er skam. Ikke bare hos den som sviktet, men like mye hos den som ble sviktet. Det kan kjennes nedverdigende å stå i et forhold der en ikke visste hva som foregikk. Mange tenker at de burde ha sett det, reagert tidligere, ikke vært så naive. Skammen gjør terskelen for parterapi høyere enn den trenger å være.
«Jeg sa ingenting. Jeg tenkte det ville gå over av seg selv.»
Det å sette seg ned hos en terapeut og si høyt at forholdet sliter, er for mange et større steg enn selve terapiarbeidet etterpå. Men det å oppsøke parterapi er ikke en innrømmelse av nederlag, ofte er det motsatt. Det sier noe om at begge fortsatt er villige til å se på hva som holder dem i forholdet.
Artikkelen fortsetter under
Når parterapi passer - og når det ikke gjør det
Parterapi etter et tillitsbrudd forutsetter at begge parter er genuint motiverte for å jobbe med det som har skjedd. Dette krever en felles vilje til å være åpne, både om sårheten og om hva man ønsker fremover. Dersom én part i utgangspunktet ikke ønsker å arbeide med forholdet, vil parterapi sjelden gi det ønskede utbyttet. I slike tilfeller kan individuelle samtaler være et bedre første steg, både for å avklare egne følelser og for å ta en mer bevisst beslutning om veien videre.
For par der begge faktisk er til stede og ønsker å forstå hva som gikk galt, kan parterapi være et steg som får noe til å løsne. Det viktigste er kanskje ikke å finne tilbake til det forholdet man hadde, det er ikke alltid mulig, og kanskje heller ikke ønskelig. Noen par oppdager i parterapi at de faktisk ikke kjente hverandre så godt som de trodde og at det ikke nødvendigvis er et tap, men et nytt utgangspunkt. Parterapeuten reparerer ikke tillitsbruddet, men gir par verktøyene og rommet til å utforske det selv. Mange par som har gått gjennom denne prosessen, beskriver forholdet etterpå som mer ærlig og mer bevisst enn det noen gang var. Ikke til tross for sviket, men på grunn av det de lærte om hverandre underveis.
