Fungerer parterapi – og for hvem?
Miriam Krebs
Skribent
· 5 min lesetid
Kjærlighet er sjelden enkelt. De fleste par opplever perioder der noe låser seg, der de samme konfliktene vender tilbake, og der følelsen av å bli forstått blir fjern. Flere par enn før oppsøker hjelp når forholdet kommer i ubalanse. Men virker parterapi faktisk? Og hvem har mest nytte av det?
Hva er parterapi?
Parterapi er en form for samtaleterapi der to mennesker i et parforhold møter en terapeut sammen. Målet er ikke å redde forholdet til enhver pris, men å hjelpe paret til å forstå hva som skjer mellom dem og hvordan de kan møte det på en bedre måte. Parterapi handler like mye om å forstå seg selv som å forstå den andre.
Mange tror at terapeuten skal dømme eller velge side. Slik er det ikke. En god parterapeut hjelper begge til å bli hørt, og til å høre den andre på en ny måte. Det er ofte her noe begynner å løsne.
Parterapi kan foregå på ulike måter. Noen terapeuter ser på forholdet som et eget system preget av bestemte mønstre og dynamikker. Andre bruker emosjonsfokusert terapi, kjent som EFT, som er en av metodene det er forsket mest på. Felles for de fleste tilnærmingene er at de prøver å hjelpe paret ut av fastlåste mønstre og inn i en mer åpen og mindre sårende måte å være sammen på.
Hva sier forskningen?
Det finnes i dag et langt bedre forskningsgrunnlag for parterapi enn mange er klar over. Emosjonsfokusert parterapi, kjent som EFT, er en av metodene det er forsket mest på. Metoden bygger på tilknytningsteori og retter oppmerksomheten mot de følelsesmessige båndene mellom partnere. Studier tyder på at mange par opplever tydelig bedring etter et slikt terapiforløp, og at endringene ofte varer. Det er gode resultater for en behandlingsform mange fortsatt er i tvil om passer for dem.
Samlet sett tyder forskningen på at parterapi kan hjelpe mange ulike par, og ikke bare ved én type problem. Effekten varierer likevel. Terapien ser ut til å virke best når begge ønsker endring og er villige til å delta aktivt. Når bare den ene vil jobbe med forholdet, blir utsiktene ofte mer usikre.
Forskningen peker også på hvor viktig tidspunktet er. Par som søker hjelp tidlig, har som regel bedre prognoser enn de som venter. Når fastlåste mønstre først har satt seg, blir endringsarbeidet mer krevende. Det urovekkende er at mange par venter i flere år før de søker hjelp. I mellomtiden kan vonde mønstre feste seg, og avstanden mellom partene blir større. Derfor er det ofte en fordel å komme tidlig i gang
Hvem har størst utbytte?
Parterapi løser ikke alt, men kan være til stor hjelp når et par har kjørt seg fast. Dersom det foregår vold, eller én part allerede har bestemt seg for å avslutte forholdet uten å si det, vil parterapi sjelden ha ønsket effekt. I slike situasjoner er individuell terapi ofte et bedre første steg.
For mange par som står fast i de samme konfliktene, eller som strever med tillit etter utroskap, belastninger eller en livskrise, kan parterapi være til reell hjelp. Det viktigste er ofte ikke hvor alvorlig situasjonen er, men om begge er villige til å gå inn i arbeidet.
Mange par sier det samme når de først kommer i terapi: «Vi burde ha kommet tidligere.» Det sier noe viktig. Ikke fordi det nødvendigvis er for sent, men fordi de har båret på noe alene som kunne vært lettere å håndtere med hjelp. De har holdt ut, håpet at det skulle gå over av seg selv, og brukt krefter på konflikter som bare vender tilbake.
Målet med parterapi er ikke å plassere skyld. Det handler om å forstå hva som skjer mellom dere, og hvorfor dere så lett havner i de samme mønstrene. De fleste par har mer å bygge på enn de klarer å se midt i en konflikt. Når floker har hopet seg opp over tid, kan det være vanskelig å vite hvor man skal begynne. Det er nettopp da en god terapeut kan gjøre en viktig forskjell.
Man trenger ikke å vente til det er krise. Tvert imot kan det være klokt å søke hjelp mens det fortsatt finnes varme, vilje og håp i forholdet. Par som fortsatt bryr seg om hverandre, og som er villige til å se på sin egen del av det som skjer, har ofte gode forutsetninger for å få hjelp av parterapi, selv om omsorgen kan være skjult under frustrasjon og avstand.
Artikkelen fortsetter under
Skam og terskel
Hvorfor venter så mange så lenge? En del av svaret handler om skam. Det å innrømme at man trenger hjelp i forholdet kan kjennes som et nederlag, som om et godt forhold burde klare seg på egen hånd. Mange bærer også på en forestilling om at terapi bare er for dem som står på randen av brudd. Slik trenger det ikke å være. Det er ikke mer dramatisk å oppsøke parterapi enn å søke annen hjelp når noe ikke fungerer. Det sier ikke nødvendigvis at forholdet er i ferd med å rakne, men at man tar relasjonen sin på alvor.
Parterapi er heller ikke bare for par i krise. Noen oppsøker terapi før problemene har vokst seg store, nettopp for å snakke bedre sammen og forstå hverandre bedre. Det kan være lettere å gjøre justeringer mens forholdet fortsatt fungerer noenlunde godt, enn å vente til alt har låst seg. Mange bruker parterapi forebyggende for å styrke kommunikasjonen, bli bedre kjent med hverandres behov og bygge et mer solid fundament. Å investere i forholdet mens det er godt er en av de fineste tingene et par kan gjøre, både for seg selv og partneren sin.
