
Parterapi etter utroskap – er det mulig å komme videre?
Marita Røreng
Skribent
· 5 min lesetid
Utroskap er mer enn et svik, og det setter dype spor i både forholdet og partene i det. Ofte er det et spenn mellom krise og mulighet for reparasjon når paret oppsøker hjelp.
Hva kan parterapi bidra med i situasjoner som dette?
Utroskap og hvordan det oppstår
Utroskap i et monogamt forhold forstås ofte som når én part bevisst bryter løftet om eksklusivitet med den andre – fysisk, emosjonelt eller digitalt – uten samtykke. Dette trenger ikke å være en enkelthendelse: utroskap kan også gradvis oppbygges gjennom kontakt, intimitet og hemmelighold med en annen person. Studier viser at omtrent én av fire par opplever utroskap.
Utroskap kan oppstå selv i et fungerende forhold, og er ofte et resultat av flere faktorer. Individuelle faktorer, som for eksempel lav grensesetting, kan være medvirkende til at noen handler imot partnerens tillit og deres egne verdier.
Personer med utrygge tilknytningsstiler kan ha større vansker med å håndtere følelser og uttrykke behov i samtaler med partneren. Utroskap kan dermed sees som en måte for dem å søke bekreftelse eller spenning, uten å måtte konfrontere sårbarhet.
Hva skjer etter utroskap?
Utroskap er et valg med alvorlige konsekvenser – og oppleves ofte vanskelig å rettferdiggjøre.
- Konsekvenser for relasjonen: Utroskap skader tilliten i forholdet, og omformer trygghet til utrygghet. Studier tyder på at skjulte utroskap har høyere sjanse for å ende i brudd, sammenlignet med utroskap som tidlig blir kjent gjennom innrømmelse eller avsløring. Dette kan komme av at hemmelige affærer oppleves som doble tillitsbrudd, fordi de også innebar benektelse og løgn. Det er altså ikke bare utroskapshandlingen i seg selv som påvirker relasjonen, men også håndteringen av den i etterkant.
- Konsekvenesr for den utroe: Den utroe kan kjenne på skyld og ha et sterkt ønske om å bli tilgitt av partneren. Samtidig kan de føle ambivalens, rundt ønsket om å reparere forholdet, og frykten for at partneren ikke vil tilgi dem. De negative følelsene fra lojalitetsbruddet kan også sameksistere med spennende følelser eller tiltrekning til noen andre. For at disse følelsene skal prosesseres, er det viktig at de finner ut hvorfor utroskapen skjedde – og legge en plan for hvordan de kan unngå utroskap senere.
- Reaksjoner hos den bedratte: Partneren som ble sviktet, kan oppleve tillitsbruddet som et relasjonelt traume. De kan kjenne på følelser av sjokk, avsky, og sosial skam, og få et økt behov for kontroll – som en beskyttelse mot å bli såret igjen. Mange opplever også fysiske reaksjoner som stress og søvnproblemer. Utroskap kan også påvirke grensesetting. Uten bearbeiding kan man havne i lignende relasjonsmønstre senere, fordi man ikke gjenkjenner faresignalene tidlig nok. Sviket påvirker hva som føles «kjent og trygt» – selv om det føles vondt – og kan også forsterke et negativt selvbilde.
«Jeg vet ikke om jeg kan stole på deg igjen.»
Når valget føles umulig
Valget om å gå fra partneren er komplekst, og handler sjelden bare om én ting. Konflikten mellom ønsket om å forlate personen som sårer deg, og ønsket om å forbli i et kjent forhold, er naturlig – og kan hindre oss i å avslutte et forhold.
Vi opplever ofte smerten av å gi slipp på noe, sterkere enn gevinsten av å forlate det. Et brudd innebærer ofte tap av mer enn bare personen – det bryter også med en stabilitet vi har investert både tid og energi i. Jo mer vi har investert, jo vanskeligere er det å gi slipp.
Mange velger å bli i forhold med utroskap, og dette kan grunne i både indre og ytre faktorer. Frykt for ensomhet kan spille inn, i tillegg til økonomi, livsstilsendringer og praktisk avhengighet. Sosiale stigmaer rundt brudd, samt reaksjoner fra partner og familie, kan også påvirke valget. Når familieliv og barn er involvert, øker ofte følelsen av ansvar, og egne behov nedprioriteres. Slike konsekvenser kan gjøre bruddet så omfattende at det oppleves urealistisk.
Hva kan parterapi bidra med?
Når vi er såret og emosjonelle, kan vi lettere bli påvirket av andres meninger. Selv om venner og familie ønsker å hjelpe, kan det ofte være mest nyttig å oppsøke en nøytral, faglig støtte. Terapi vil gi rom til å sortere egne følelser og vurderinger – og uavhengig av om paret velger å fortsette sammen eller gå fra hverandre, kan prosessen gi klarhet og læring.
Parterapi gir en trygg ramme for å prosessere det som har skjedd, og hjelper dem å se mønstrene i forholdet. Når valget om å bli eller gå oppleves umulig, hjelper terapeuten med å sortere frykt og verdier, og gir rom for å reflektere over hva som vil være en god vei videre.
Tillit kan gjenoppbygges gjennom ansvar og god kommunikasjon, hvis begge parter er klare og villige til å arbeide med relasjonen.
Artikkelen fortsetter under
Hva krever terapi av paret?
Terapien krever åpenhet og ansvar fra begge parter. I mange tilfeller vil det være viktig å utvikle en felles forståelse og konsensus om hva som skjedde. Dette innebærer at den utro parten tydelig formidler sin versjon av det som har skjedd, samt at den viser forståelse for hvordan dette kan ha føltes for partneren. Sammen kan dette danne et narrativ som begge parter kan forholde seg til.
Terapien innebærer også en vilje til å utforske seg selv og sine sårbarheter. Ofte er det fokus på hvordan man regulerer og håndterer egne følelser. I noen tilfeller kan individuell også være et nyttig supplement for dette – og gi personen gode verktøy til å bearbeide egne erfaringer.


