
6 måter parterapi kan forbedre kommunikasjonen
Marita Røreng
Skribent
· 6 min lesetid
I parforhold kan det fort føles som om man snakker mer mot hverandre enn med hverandre. God kommunikasjon er avgjørende for at et forhold skal fungere, men misforståelser, usagte behov og uklare forventninger kan raskt skape avstand eller konflikt.
Hva forårsaker dårlig kommunikasjon?
Dårlig kommunikasjon handler ikke bare om hva som blir sagt, men også hvordan vi vi sier det – samt hvilken intensjon som ligger bak. I tillegg kan kommunikasjon også påvirkes av sterke følelser og reaksjoner som gjør det vanskelig å holde en konstruktiv dialog.
Tidligere relasjoner kan spille inn på hvordan vi kommuniserer og oppfører oss i nåværende forhold, blant annet gjennom det som beskrives som tilknytningsstil. Noen kan for eksempel ha en tendens til å trekke seg unna når vanskelige temaer tas opp, noe som gjør kommunikasjon mer krevende.
Evnen vår til å forstå både egne og andres tanker og følelser spiller også en viktig rolle. Når denne forståelsen er begrenset, kan det lettere oppstå feilkommunikasjon. Det kan også være utfordrende å sette ord på egne behov. Samlet kan dette være grunner til at mange faller inn i lite hensiktsmessige samspillsmønstre over tid.
Artikkelen fortsetter under
Hvordan kan parterapi forbedre kommunikasjon?
Hvordan kan parterapi bidra til å snu disse mønstrene og fremme god kommunikasjon? Her er 6 måter:
1. Uttrykking av følelser og behov
For å forstå hverandre bedre, må vi klare å sette ord på hva vi faktisk føler og trenger i forholdet. Dette krever ofte at vi tør å være sårbare. Når behov formuleres uklart, kan det fort høres ut som kritikk.
Å bruke «jeg føler …» fremfor «du er …» kan gjøre det lettere for partneren å lytte til deg uten å gå i forsvar. Denne lille forskjellen i formulering kan ha stor effekt på hvordan budskapet tolkes, og er et eksempel på kommunikasjonsverktøy man lærer i parterapi. På denne måten fremmer man en mer åpen og konstruktiv samtale.
2. Konstruktive tilbakemeldinger til partneren
I parforhold er det verdifullt å kunne gi hverandre tilbakemeldinger, både om hverdagslige ting og hvordan vi opplever forholdet. Hvordan man sier det, spiller en stor rolle. Eksempelvis kan generaliserende ordvalg som «du gjør alltid …» ofte oppleves anklagende, og flytter fokuset fra atferd til person. Dette kan gjøre at partneren går i forsvar eller trekker seg unna.
Konstruktive tilbakemeldinger bør være konkrete og handle om én ting av gangen. For å unngå misforståelser er det også nyttig å sjekke at man har forstått ting riktig. Dette kan gjøres gjennom parafrasering, som er å gjengi partnerens ord med dine egne. Eksempelvis: «Når du sier x, mener du at du føler deg oversett?». Små justeringer som dette kan bidra til en mye mer løsningsorientert dialog – og er noe man lærer i parterapi.
3. Lære å lytte aktivt
I konflikter er det lett at vi blir opptatte av å få frem våre egne synspunkt, og bare vente på vår egen tur til å snakke. I parterapi lærer man å aktivt lytte til partneren. Dette innebærer å være fullt til stede i samtalen, spørre heller enn å anta, og vise forståelse for partnerens synspunkter og ståsted. På denne måten vil partneren i større grad føle seg hørt. En viktig del av dette er også å validere den andres opplevelse, selv om man ikke nødvendigvis er enig i tolkningen eller reaksjonen.
Holdning og kroppsspråk er også relevant i kommunikasjon. Blikkontakt, en åpen og tålmodig fremtoning, og å vise at man lytter, kan gjøre det tryggere for partneren å dele. Å oppleve at vi blir hørt og forstått, gjør det lettere for oss å snakke om det som er vanskelig.
4. En trygg ramme for vanskelige samtaler
I parterapi får man et trygt rom for å ta opp samtaler som ellers kan være vanskelige å gjennomføre og strukturere. Det gir også en fast, tildelt tid med tydelige rammer, hvor partnerne kan snakke uten distraksjoner og få plass til å uttrykke seg. Temaene som tas opp i parterapi kan for eksempel være om familieliv, sjalusi, ønsker for fremtiden, eller intimitet i forholdet.
Terapeuten vil fungere som en nøytral, ikke-dømmende tredjepart, som hjelper paret med å navigere samtalen og roe den ned hvis den blir intens. I terapi kan det oppstå en emosjonell korrigerende erfaring, som innebærer at et individ får oppleve en tryggere og mer støttende relasjon med terapeuten enn de man tidligere har hatt med for eksempel foreldre eller omsorgspersoner. Siden tidligere relasjoner er med på å forme våre forventninger til andre, kan slike positive erfaringer endre forståelsen av oss selv og våre nære relasjoner.
5. Bryter negative mønstre
Hos mange par oppstår det faste mønstre i konflikter. Vi kan automatisk gå inn i roller som en reaksjon på partneren. For eksempel kan én part bagatellisere problemer: «Sånn er det i alle forhold», mens den andre parten opplever det som manglende forståelse og blir oppgitt eller irritert. Kritikk og tilbaketrekning er et vanlig samspillsmønster i parforhold og kan bidra til konflikt.
I parterapi arbeider man med å bli bevisste på disse atferdsmønstrene og forstå hva som trigger dem. Bevisstgjøring er første steg i å endre reaksjonene våre – og gjøre noe annerledes. Man lærer også strategier for å stoppe konflikter underveis, og håndtere dem på en mer konstruktiv måte.
6. Empati og forståelse
God kommunikasjon innebærer at vi greier å se situasjonen fra partnerens perspektiv. I parterapi jobber man med å utforske egne tanker rundt den andres reaksjoner, og spørre seg selv: «Forstår jeg hvorfor partneren min reagerer sånn?». En vanlig tankefeil er at partneren til enhver tid klarer å lese hva vi føler og trenger – noe som sjeldent stemmer. Når vi blir mer bevisste og flinkere til å sette ord på egne tanker og følelser, blir det naturligvis også lettere for partneren å forstå.
I parterapi kan man også jobbe med mentalisering, som kan beskrives som evnen til å objektivt betrakte seg selv utenfra, og samtidig forsøke å forstå andre som om du var i deres sko. Dette vil øke empatien i relasjonen og gjøre samtaler mer respektfulle, samtidig som det reduserer tendensen til å tolke hverandre negativt eller trekke forhastede konklusjoner. Det styrker også selve fundamentet til relasjonen.


